1.Nxenesit duhet te rrespektojne:vendin e punes,rregullat per pune,masat mbrojtese ne pune.
2.Vendi I punes eshte hapsire net e cilen ndodhet:nxenesi,veglat dhe paisjet,materialet per pune,informimet per pune.
3.Fjala teknologji eshte fjale greke:tehno-mjeshti,logos-dije shkenc.
4.Materiet kane origjine:bimore shtazore dhe merren nga toka.
5.Letrat dallojne nga:ngjyra,pasha,trashesia.
6.Nadraja e llojeve te drunjeve behet:sipas gjetheve,sipas perdorimit,sipas cilesis.
7.Sipas vetive teknologjike drunjt ndahen:te fort,gjysme te fort dhe te bute.
8.Llojet e furnirit perfitohen me:furniri i sharruar,furniri i prere dhe furniri i qeruar.
9.Sot zbatohet metoda te ndryshme per mbrojtjen e drunjeve:sperkatja e drunjeve,lagja e drunjeve,zhytja e drunjeve ne tretje kimike,karbonizmii drurit
10.Po ashtu pyjet mbrojne token nga:ererat e forta,rreshqitja e rrembyeshme,perbytjet dhe vershimet.
11.Projektin ndertimor e punojne:inxhinjeret,arkitektet.
12.Projekti ndertimor mund te jete:preojekti ideore,projekti kryesore,preojekti realizues .
13.Vizatimet ne ndertimtari vizatohen ne perpjese:te zvogeluar,te zmadhuar.
14.Pjest e brendshme paraqiten me prerje cilat jane:horizontale,vertikale.
15.Traktori leviz perms motorit:dizel dhe me benzin.
16.Ne pergjithsi tekniken e ndertimit e perbejn:arkitektura dhe ndertimtaria.
17.Ndertimtarin ne pergjithsi e ndertojne ate qe:arkitektet e mendojn,inxhinjeret,arkitektet e projektojne
18.Objektet e ndertimit mund te grupohen ne:ndertim te lart,ndertim te ull dhe hidrondertimi.
19.Perzierset mund te jene:stabile dhe levizese.
20.Ne hidrondertim bejne pjese:ndertimi i pendave,kanaleve dhe ujitje.
21.Bujqesia si dege e rendesishme e ekonomis ndahet:lavertaria,pemtaria,perimtaria,vreshtaria dhe blektoria.
22.Te gjitha prodhimet bujqesore ndahen:ne bimore dhe blektorale.
23.Traktori perbehet prej:mekanizmit per levizje,mekanizmit per drejtim dhe mekanizmit per frenim.
24.Traktoret sipas fuqise se motorit jane:te lehte,te mesem dhe te rende.
25.Lavertaria mund te jete:i ceket (pranveror) dhe te thelle (ne vjeshte).
26.Kemi lloj trinash (vllaca):te lehta,te renda dhe pjatore.
27.Menyrat e ndertimit jane:tradicionale dhe bashkekohore.
28.Menyra tradicionale e ndertimit, punet kryesore jane: hapja e themelit,betonimi,ngrijta e mureve,mveshja e mureve,venja e instalimit (ujit,kanalizimit,rrymes telefonit),konstruksionet e pullazit.
29.Menyrat bashkohore e ndertimit kryhen me:sistemeve skeletore dhe monuese.
30.Makinat per punimin e ndertimit individual jane te shum llojta dhe ndahen:makinat per pune dhe makina per ngritjen e peshave.
31.Vincat mund te jene:te levizshem dhe te pa levizshem.
32.Kemi dy lloje betonesh:beton I paarmuar dhe beton i armuar.
33.Zakonisht tjegullat prodhohen ne tri forma:te rrafshta,me lugje dhe ulluqe.
34.Gjate punes se muratimit,muratori bene mure:te jashtme dhe te brendshme.
35.Dokumentacioni teknik makinerik ndahet ne:dokumentacioni konstruktues,dokumentacioni teknologjik dhe dokumentacioni i punes.
36.Ne rrafshin projektues fitohen tri lloje projeksionesh:projeksioni I pjerret (45 ose 60) (shkall),projeksioni dimetrik (7-42)(shkall) dhe projeksioni izometrik(30-30)(shkallë).
37.Elementet e kuetimit jane:vija e kuetimit,numri I kuetimit,shigjeta e kuetimit dhe vija ndihmse e kuetimit.
38.Ne pergjithsi metalet teknike ndahen ne tri grupe:hekur dhe celik-metalurgjia e zeze,metalet me ngjyre-bakri,plumbi,zingu etj dhe metalet e lehta-alumini dhe magnezi.
39.Karburantet varsisht nga gjendja agregate mund te jene:karburabtet te lengeta (nafta derivatet e saja),karburantet e gazta dhe karburantet e ngurrta(thengjilli,druri,urani)
40.Vetit e metaleve dhe legurave jane:vetite fizike,vetite kimike,vetite teknologjike dhe vetite mekanike.
41.Vetit teknologjike te metalit jane:deformimi,derdhja,saldimi dhe prerja.
42.Llojet e matjeve me noniuse jane:matja e jashtme,matja e brendshme,matja e thellsise.
43.Opcioni i prerjes realizohet perms ketyre veglave:daltes,gershereve dhe sharres per prerjen e metaleve.
44.Matja e fuqise(peshes dhe kohes):dinamometri,peshorja elektronike dhe oret.
45.Mjetet per shenim ne metal jane:kendori,gjilperat,kompasi dhe perpjestuesi.
46.Bashkimi me saldin jane:objekti punues,materiali saldues dhe elektroda.
47.Elementet per lidhje bejne pjese:buloni me fileta,gozhdat dhe lidhjet e realizuara me saldin,pikje dhe presim.
48.Bashkimi me bulon, me filete:buloni,dadoja dhe siguresa.
49.Ceki turbinate hidraulike te energjis potenciale te ujit: turbina e pelltonit,turbine e fransisit dhe turbine e kapllonit.
50.Dy tipat themelor te motoreve jane:motoret otto dhe motoret dizel.
51.Llojet e transportit te jashtem jane: toksor,ujore dhe ajror.
52.Parimi I punes se motorit otto katertakesh jane: thithja I, shtypja II, ndezja dhe djegja III dhe shkarkimi eshte takti I fundit.
53.Disku qarkullues dhe makaret eshte:disku qarkullues,makarja e pa levizeshme dhe makarja e levizeshme. 54.Zgjatjet themelore te elementeve te makinave jane: zgjatja,shtypja,zhvendosja,mbeshtjellja dhe perkulja.
55.Energjia elektike shenderrohet ne: energjin e nxehtesise, energjin mekanike (elektromotoret), energjine e drites dhe energjine kimike (akumaloret,elektroliza).
56.Elektronat I ndajme ne:hidroelektrona dhe termoelektrona.
57.Hidrocentralet I burim te energjise shfrytezojne: energjin e ujit.
58.Termoelektronat shfrytezojne lend djegese:thengjillin,mazutin dhe energjin berthamore.
59.Njeriu zakonisht shfrytezon energjine:termike,mekanike dhe elektrike.
60.Prodhimi,transformimi,percjellja dhe shfrytezimi I energjis elektike ndahen: hidrocentrali,transformatori,largepercuesi dhe konsumatoret.
61.Largepercuesit sherbejne per bartjen e energjis elektrike ndahen:largepercues ajror dhe largepercues nentoksore.
62.Celsat jane elemente te instalimit elektrik me te cilet mund:te mbyllet qarku elektrik dhe te hapet qarku elektrik.
63.Prizat per nga ndertimi I ndajme: ne priza te rendomta dhe ne priza shuko.
64.Shuko prizat ndahen ne: priza te rrymes njefazore dhe priza te rrymes trifazore.
65.Numeruesit e rrymes elektrike ndahen: ne numerues te rrymes nje fazore dhe ne numerues te rrymes tri fazore.
66.Siguresat sipas ndertimit I ndajme:siguresat shkrirese,bimetalike dhe automatike.
67.Siguresat shkrirese jane te perbera prej: trupit dhe fishekut (te mbushur me rere te kuarcit).
68.Pertokezimi mbron njeriun ne:kyqjen e qarkut elektrik,kyqjen pa pertokezim dhe kyqjen me pertokezim. 69.Nxehesit elektrik eshte I punuar prej:telit te cekasit,kromit dhe tantalit.
70.Nxehesit elektrik sirolar jane:nxehesit per furnella,nxehesit per nxehsin infrakuqe,nxehesi per radiator dhe nxehesi peer bojlere.
71.Elektromotoret kolektrore ndahen ne:elektromotoret te rrymes se vazhdueshme dhe elektromotoret te rrymes alternative njafazore.
72.Keto makina perbehen prej ketyre pjeseve kryesore:statori,rotori dhe kolektori.
73.Dioda perbehet prej dy elektrodave: katodes dhe anodes.
2.Vendi I punes eshte hapsire net e cilen ndodhet:nxenesi,veglat dhe paisjet,materialet per pune,informimet per pune.
3.Fjala teknologji eshte fjale greke:tehno-mjeshti,logos-dije shkenc.
4.Materiet kane origjine:bimore shtazore dhe merren nga toka.
5.Letrat dallojne nga:ngjyra,pasha,trashesia.
6.Nadraja e llojeve te drunjeve behet:sipas gjetheve,sipas perdorimit,sipas cilesis.
7.Sipas vetive teknologjike drunjt ndahen:te fort,gjysme te fort dhe te bute.
8.Llojet e furnirit perfitohen me:furniri i sharruar,furniri i prere dhe furniri i qeruar.
9.Sot zbatohet metoda te ndryshme per mbrojtjen e drunjeve:sperkatja e drunjeve,lagja e drunjeve,zhytja e drunjeve ne tretje kimike,karbonizmii drurit
10.Po ashtu pyjet mbrojne token nga:ererat e forta,rreshqitja e rrembyeshme,perbytjet dhe vershimet.
11.Projektin ndertimor e punojne:inxhinjeret,arkitektet.
12.Projekti ndertimor mund te jete:preojekti ideore,projekti kryesore,preojekti realizues .
13.Vizatimet ne ndertimtari vizatohen ne perpjese:te zvogeluar,te zmadhuar.
14.Pjest e brendshme paraqiten me prerje cilat jane:horizontale,vertikale.
15.Traktori leviz perms motorit:dizel dhe me benzin.
16.Ne pergjithsi tekniken e ndertimit e perbejn:arkitektura dhe ndertimtaria.
17.Ndertimtarin ne pergjithsi e ndertojne ate qe:arkitektet e mendojn,inxhinjeret,arkitektet e projektojne
18.Objektet e ndertimit mund te grupohen ne:ndertim te lart,ndertim te ull dhe hidrondertimi.
19.Perzierset mund te jene:stabile dhe levizese.
20.Ne hidrondertim bejne pjese:ndertimi i pendave,kanaleve dhe ujitje.
21.Bujqesia si dege e rendesishme e ekonomis ndahet:lavertaria,pemtaria,perimtaria,vreshtaria dhe blektoria.
22.Te gjitha prodhimet bujqesore ndahen:ne bimore dhe blektorale.
23.Traktori perbehet prej:mekanizmit per levizje,mekanizmit per drejtim dhe mekanizmit per frenim.
24.Traktoret sipas fuqise se motorit jane:te lehte,te mesem dhe te rende.
25.Lavertaria mund te jete:i ceket (pranveror) dhe te thelle (ne vjeshte).
26.Kemi lloj trinash (vllaca):te lehta,te renda dhe pjatore.
27.Menyrat e ndertimit jane:tradicionale dhe bashkekohore.
28.Menyra tradicionale e ndertimit, punet kryesore jane: hapja e themelit,betonimi,ngrijta e mureve,mveshja e mureve,venja e instalimit (ujit,kanalizimit,rrymes telefonit),konstruksionet e pullazit.
29.Menyrat bashkohore e ndertimit kryhen me:sistemeve skeletore dhe monuese.
30.Makinat per punimin e ndertimit individual jane te shum llojta dhe ndahen:makinat per pune dhe makina per ngritjen e peshave.
31.Vincat mund te jene:te levizshem dhe te pa levizshem.
32.Kemi dy lloje betonesh:beton I paarmuar dhe beton i armuar.
33.Zakonisht tjegullat prodhohen ne tri forma:te rrafshta,me lugje dhe ulluqe.
34.Gjate punes se muratimit,muratori bene mure:te jashtme dhe te brendshme.
35.Dokumentacioni teknik makinerik ndahet ne:dokumentacioni konstruktues,dokumentacioni teknologjik dhe dokumentacioni i punes.
36.Ne rrafshin projektues fitohen tri lloje projeksionesh:projeksioni I pjerret (45 ose 60) (shkall),projeksioni dimetrik (7-42)(shkall) dhe projeksioni izometrik(30-30)(shkallë).
37.Elementet e kuetimit jane:vija e kuetimit,numri I kuetimit,shigjeta e kuetimit dhe vija ndihmse e kuetimit.
38.Ne pergjithsi metalet teknike ndahen ne tri grupe:hekur dhe celik-metalurgjia e zeze,metalet me ngjyre-bakri,plumbi,zingu etj dhe metalet e lehta-alumini dhe magnezi.
39.Karburantet varsisht nga gjendja agregate mund te jene:karburabtet te lengeta (nafta derivatet e saja),karburantet e gazta dhe karburantet e ngurrta(thengjilli,druri,urani)
40.Vetit e metaleve dhe legurave jane:vetite fizike,vetite kimike,vetite teknologjike dhe vetite mekanike.
41.Vetit teknologjike te metalit jane:deformimi,derdhja,saldimi dhe prerja.
42.Llojet e matjeve me noniuse jane:matja e jashtme,matja e brendshme,matja e thellsise.
43.Opcioni i prerjes realizohet perms ketyre veglave:daltes,gershereve dhe sharres per prerjen e metaleve.
44.Matja e fuqise(peshes dhe kohes):dinamometri,peshorja elektronike dhe oret.
45.Mjetet per shenim ne metal jane:kendori,gjilperat,kompasi dhe perpjestuesi.
46.Bashkimi me saldin jane:objekti punues,materiali saldues dhe elektroda.
47.Elementet per lidhje bejne pjese:buloni me fileta,gozhdat dhe lidhjet e realizuara me saldin,pikje dhe presim.
48.Bashkimi me bulon, me filete:buloni,dadoja dhe siguresa.
49.Ceki turbinate hidraulike te energjis potenciale te ujit: turbina e pelltonit,turbine e fransisit dhe turbine e kapllonit.
50.Dy tipat themelor te motoreve jane:motoret otto dhe motoret dizel.
51.Llojet e transportit te jashtem jane: toksor,ujore dhe ajror.
52.Parimi I punes se motorit otto katertakesh jane: thithja I, shtypja II, ndezja dhe djegja III dhe shkarkimi eshte takti I fundit.
53.Disku qarkullues dhe makaret eshte:disku qarkullues,makarja e pa levizeshme dhe makarja e levizeshme. 54.Zgjatjet themelore te elementeve te makinave jane: zgjatja,shtypja,zhvendosja,mbeshtjellja dhe perkulja.
55.Energjia elektike shenderrohet ne: energjin e nxehtesise, energjin mekanike (elektromotoret), energjine e drites dhe energjine kimike (akumaloret,elektroliza).
56.Elektronat I ndajme ne:hidroelektrona dhe termoelektrona.
57.Hidrocentralet I burim te energjise shfrytezojne: energjin e ujit.
58.Termoelektronat shfrytezojne lend djegese:thengjillin,mazutin dhe energjin berthamore.
59.Njeriu zakonisht shfrytezon energjine:termike,mekanike dhe elektrike.
60.Prodhimi,transformimi,percjellja dhe shfrytezimi I energjis elektike ndahen: hidrocentrali,transformatori,largepercuesi dhe konsumatoret.
61.Largepercuesit sherbejne per bartjen e energjis elektrike ndahen:largepercues ajror dhe largepercues nentoksore.
62.Celsat jane elemente te instalimit elektrik me te cilet mund:te mbyllet qarku elektrik dhe te hapet qarku elektrik.
63.Prizat per nga ndertimi I ndajme: ne priza te rendomta dhe ne priza shuko.
64.Shuko prizat ndahen ne: priza te rrymes njefazore dhe priza te rrymes trifazore.
65.Numeruesit e rrymes elektrike ndahen: ne numerues te rrymes nje fazore dhe ne numerues te rrymes tri fazore.
66.Siguresat sipas ndertimit I ndajme:siguresat shkrirese,bimetalike dhe automatike.
67.Siguresat shkrirese jane te perbera prej: trupit dhe fishekut (te mbushur me rere te kuarcit).
68.Pertokezimi mbron njeriun ne:kyqjen e qarkut elektrik,kyqjen pa pertokezim dhe kyqjen me pertokezim. 69.Nxehesit elektrik eshte I punuar prej:telit te cekasit,kromit dhe tantalit.
70.Nxehesit elektrik sirolar jane:nxehesit per furnella,nxehesit per nxehsin infrakuqe,nxehesi per radiator dhe nxehesi peer bojlere.
71.Elektromotoret kolektrore ndahen ne:elektromotoret te rrymes se vazhdueshme dhe elektromotoret te rrymes alternative njafazore.
72.Keto makina perbehen prej ketyre pjeseve kryesore:statori,rotori dhe kolektori.
73.Dioda perbehet prej dy elektrodave: katodes dhe anodes.